Innkjøp og anskaffelser

Mer enn 480 milliarder kroner.

Stat, fylkeskommuner, kommuner, offentlige rettslige organer og innkjøpssentraler.

Ja, det finnes en egen forskrift for forsyningssektorene.

Forskriftens mål er å sikre et valg av leverandører gjennom likebehandling og mest effektiv ressursbruk.

De mest sentrale unntakene i forskriften er:

• Særskilte sikkerhetstiltak og visse forsvarsanskaffelser.
• Kontrakter om erverv eller leie av fast eiendom (unntas kun leie av eksisterende bygninger).
• Enkelte finansielle- og forsikringstjenester.

Forsvaret har egne anskaffelsesregler for de forsvarsanskaffelsene som er unntatt forskriften.

• Obligasjonsbaserte lån.
• Rådgiving vedrørende salg av aksjer.
• Børsmeglervirksomhet og annen meglervirksomhet.
• Avtaler om emisjon av verdipapirer.
• Avtaler om handel med og overførsel av verdipapirer.
• Handel med investeringsforeningsbeviser og lignende.

En tjenestekonsesjon tilsvarer en tjenestekontrakt, hvor vedlaget for tjenesten som skal utføres enten utelukkende består av retten til å utnytte tjenesten, eller en slik rett sammen med betaling.

I utgangspunktet er tjenestekonsesjonen unntatt fra anskaffelsesregelverket. Men EØS-avtalens alminnelige prinsipper om fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer gjelder.

• Varekontrakt ( § 4-1 b:).
• Bygg- og anleggskontrakt (§ 4-1 c:).
• Tjenestekontrakt.

Rammeavtaler og dynamiske innkjøpsordninger er ordninger hvor oppdragsgiver inngår en avtale (uten at alle vilkårene for de endelige kontraktene trenger å være regulert) med en eller flere leverandører for en bestemt periode, eller lar leverandører bli tatt opp i en innkjøpsordning for en bestemt periode.

Felles er at oppdragsgiver bruker ordningen som grunnlag for å inngå konkrete kontrakter i løpet av ordningens varighet. En hovedregel tilsier at varigheten ikke skal overstige 4 år.

Les mer om rammeavtaler og dynamisk innkjøpsordning her

• Krav til konkurranse.
• God forretningsskikk.
• Forholdsmessighet.
• Likebehandling av leverandører.
• Forutberegnelighet.
• Gjennomsiktighet.
• Etterprøvbarhet.
• Ikke-diskrimineringsprinsippet.

Forholdsmessighetsprinsippet tilsier at kravet til hvordan konkurransen skal gjennomføres, og antall aktører som skal være med i konkurransen, øker med anskaffelsens verdi og betydning.

Forskriften del 1

Ved anskaffelser :

1) Under 500 000 kr.
2) Mellom 500 000 kr og EØS-terskelverdiene.
3) Uprioriterte tjenester (uavhengig av verdi). Oppdragsgiver kan velge mellom følgende prosedyrer dersom vilkårene i § 2-1 annet ledd er oppfylt:

• Fremgangsmåten etter forskriftens del I
• Åpen anbudskonkurranse 
• Begrenset anbudskonkurranse
• Konkurranse med forhandling

Forskriften del 2     

For anskaffelser under EØS-terskelverdiene (unntaksvis kan forskriftens del I følges dersom vilkårene i § 2-1 annet ledd er oppfylt) og uprioriterte tjenester (uavhengig av verdi) (unntaksvis kan forskriftens del I følges dersom vilkårene i § 2-1 annet ledd er oppfylt) kan oppdragsgiver velge mellom:

• Åpen anbudskonkurranse.
• Begrenset anbudskonkurranse.
• Konkurranse med forhandling.

Forskriften del 3

For anskaffelser over EØS-terskelverdiene kan oppdragsgiver velge mellom:

• Åpen anbudskonkurranse.
• Begrenset anbudskonkurranse.
• Konkurransepreget dialog dersom vilkårene § 14-2 er oppfylt.
• Konkurranse med forhandling med forutgående kunngjøring dersom vilkårene i § 14-3 er oppfylt.
• Konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring dersom vilkårene i § 14-4 er oppfylt.

Ja man må følge konkurranseformen som først valg gjennom hele anbudsprosessen, ellers må anbudskonkurransen avlyses før det evtentuelt opprettes en ny anbudskonkurranse.

Man kan da velge mellom*:

• Åpen anbudskonkurranse.
• Begrenset anbudskonkurranse.
• Konkurranse med forhandling.

*Her finnes også unntak.

I henhold til forskriftens del III skal det benyttes:

• åpen anbudskonkurranse.
• begrenset anbudskonkurranse.

Kun i unntakstilfeller kan det benyttes konkurranse med forhandling og konkurransepreget dialog.

Universell utforming defineres som: Utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Definisjonen omfatter alle typer anskaffelser. Hensikten med universell utforming av å forenkle livet for alle mennesker ved å sikre at produkter, kommunikasjonsmidler, bygde omgivelser etc. blir med anvendelig for flere mennesker, med små eller ingen ekstra kostnad. For eksempel: Nettsider som kan leses av alle.

Forskriften har 4 ulike inndelinger.

Del 1:
Gjelder alle anskaffelser uavhengig av anskaffelsens verdi. Oppdragsgiveren kan velge følge kun del 1 hvis anskaffelsens verdi er på kr 500 000,- (nasjonal terskelverdi) eller mindre, eller hvis noen av unntaksbestemmelsene er oppfylt.

Del 1 og 2:
Gjelder for anskaffelser mellom kr 500 000,- og EØS terskelverdiene. Uprioriterte tjenester reguleres også av del 1 og 2. uavhengig av anskaffelsesverdi. Kontrakter om telefon-, teleks-, mobilradio, - og personsøkings, og satellitt-tjenester skal følge del 1 og 2, uavhengig av anskaffelsens verdi.

Del 1 og 3:
Gjelder for anskaffelser over EØS-terskelverdier.

Del 1 og 4:
Regulerer plan- og designkonsesjoner. Oppdragsgiver kan velge å følge del 1 og 4 for bygg- og anleggskontrakter for sosiale formål, som et alternativ til å følge del 2 eller 3 i forskriften.